Wigan i Premier League: de første årene

Wigan var uheldige i sin første kamp i Premier League, som gikk på JJB Stadium (som DW Stadium den gang het) på sensommeren i 2005. De tapte til slutt 1-0 etter at Hernan Crespo scoret for Chelsea på overtid. Etter dette gikk det imidlertid over all forventning, og utrolig nok lå Wigan på andreplass i Premier League i november. Samtidig spilte Wigan fantastisk i Ligacupen og endte opp med å slå Arsenal på bortemål i semifinalen. I finalen ble det riktig nok tap for naboene i Manchester United, men Wigan hadde nådd sin første store cupfinale, og det var en svært historisk dag for gutta fra kullbyen. Wigan ble til slutt nummer 10 i Premier League den sesongen, et godt resultat for en klubb som aldri før hadde vært i øverste divisjon. Wigan in the Premier LeagueEn av storspillerne var Pascal Chimbonda, som også ble med i Frankrikes tropp til VM det året.

Etter en vellykket sesong ble Wigan naturlig nok tvunget til å selge en del nøkkelspillere, som for eksempel Jimmy Bullard og Stephane Henchoz. Samtidig fikk de også inn mange nye spillere, inkludert ringreven Emile Heskey og stortalentet Antonio Valencia. Det gikk imidlertid ikke så bra å få alle de nye spillerne til å smelte sammen, det ble mye tap utover vinteren, og det var bare så vidt at klubben berget seg gjennom opprykksstriden. De holdt seg oppe ved å slå Sheffield United i sesongens siste kamp.

I løpet av den tredje sesongen fikk Wigan inn nye kvalitetsspillere som Titus Bramble og Marcus Bent. Mario Melchiot ble ny kaptein, og sesongen startet på en god måte. Emile Heskey ble den første Wigan-spiller til å spille for det engelske landslaget, men brakk dessverre foten, og ble skaden i lang tid. Etter det fikk Wigan måltørke og nye store problemer, og havnet atter en gang i nedrykksstriden. Steve Bruce kom imidlertid tilbake som manager, og ble klubbens redningsmann. Året etter ble både Heskey og Wilson Palacios solgt, men klubben fortsatte å forbedre seg og endte til slutt på 11. plass i serien.